Costa Rica

Ikke saa lenge siden sist naa, men jeg har litt aa fortelle likevel.

Som jeg skrev saa bor vi ganske primitivt her nede, men maten er god og vaeret er fint. Litt synd er det at vannet i Tarcoles er ganske skittent, siden det renner ut en stor elv der. Er naa i Jaco, ett stort turiststed i naerheten for aa bade. Men det er fint aa gaa tur paa stranden i Tarcoles, og Ara-papegoeyene er flotte.

Noen bilder fra stranden i Tarcoles:

I gaar gikk jeg, Fridtjof, Liam og Yuri (to australiere som jeg bor med) paa en lang tur gjennom jungelen, opp til Costa Ricas stoerste foss. Hoeyeste frifall er over 50 meter, totalt er fossen nesten 200 meter. Faa turister besoeker stedet, og det foeltes som om vi utforsket jungelen paa egenhaand:

Foerst forbi turisthotellet og over de skranglete broene over elven:

Saa var det slutt paa broene, og vi fikk vasse til livet for aa komme oss fremover:

Hmm, ingen sti heller lenger?

Endelig fremme ved fossen:

...og en velfortjent dukkert i kulpen for alle mann...

Jeg og Fritjof:

og Liam:

Fridtjof igjen, Yuri fikk visst ikke noe bilde han:

Saa var det bare turen tilbake som manglet:

Vi var vel ute og trasket i jungelen i 5 timer. Ganske bloete og slitne naar vi kom hjem altsaa. Spiste godt av kyllingmiddagen til Miriam. Men eventyret var verdt det...

En kort hilsen fra Ortina, naermeste sted med internett fra det bittelille stedet Tarcoles ved Stillehavskysten. Her skal vi vaere i en maaned foer turen gaar videre.

Jeg og Fridtjof har faatt oss ett beach-house med utsikt over Stillehavet. Det faktum at det mangler glass i vinduene gjoer at utsikten blir enda bedre. Og varmtvann er det bare aa glemme. Litt Robinson-Ekspidisjonen altsaa.

Varmt som bare faen, men ikke saa mye mygg som jeg hadde fryktet.

Vi bor her nede sammen med 6 andre volunteers fra UK og Australia. Hyggelige folk alle sammen. Vi blir vell foedd av vertsfamilien, og vi kan velge mellom ris med boenner og boenner med ris :o)

Er meningen at jeg skal begynne aa jobbe i Carrara nasjonalpark naa, men naar vi kom dit idag var sjefene borte. Litt mañana-mañana greier altsaa. Noen av gutta her har fatt seg jobb i en slags dyrehage i stedet, ogsaa er det noen som jobber i en barneskole. Mulig jeg proever meg paa det samme etterhvert.

Skal proeve aa faa lagt ut litt bilder til helgen...

Heisan igjen folkens. Roligt at hoera at Hasse, Ania og Alex oxo laeser vad jag skriver. Hoppas at Hjoerdis och K-E oxo kan faa se om de kommer paa besoek naagon dag.

Tiden gaar fort naar man er paa reise. Idag er det en maaned siden jeg reiste fra Stavanger til Houston, og to uker siden jeg kom hit til Costa Rica. Spraakurset her i Corridabat har naadd slutten, og det er siste dagen i morgen. Foeler jeg har laert meg mye paa disse to ukene, og jeg tror jeg kommer aa laere enda mer paa de to maanedene jeg skal jobbe paa nasjonalparker rundt om i landet.

Jeg og Fridtjof har funnet paa litt av hvert denne uken. Tidligere i uken var vi paa luksus kino og saa "300". Og her er luksussalen skikkelig luksus, med herlige lenestoler, fotstoetter og servitoerer som serverer mat og drikke (selvfoelgelig alkohol ogsaa). Og alt sammen for halve prisen av en vanlig kinobillett hjemme i Norge :o)

I helgen tok vi saa bussen til La Fortuna og den flotte Volcan Arenal. Storby ble avloest av beiter, fjell og kaffeplantasjer etterhvert som bussen klatret opp i fjellene. Bussen tok fire timer og kostet 3USD:

Arenal er ett av de mest besoekte stedene her i Costa Rica, kjent for den flotte vulkanen, som er den tredje mest aktive i verden (etter Hawaii-vulkanen og Etna paa Sicilia).

Hostellet var flott, og det var herlig aa ligge i hengekoeya og se paa det rykende vidunderet i bakgrunnen:

Og naar det ble for varmt i hengekoeya var poolen ett godt alternativ, alt for 10USD per natt:

Paa loerdagen tok vi en guidet tur gjennom jungelen og rundt vulkanen. Aa gaa opp paa toppen er ikke saerlig aktuellt. Volcan Arenal er svaert farlig. Et stort utbrudd i 1968 raserte en landsby og drepte 87 mennesker, ett nytt utbrudd i aar 2000 tok livet av 3 turister som hadd vaaget seg for naerme. Paa kvelden kunne man kikke paa lavastroemmene som suste ned for fjellet i 100km/t. Naar man tenker paa det er det litt ironisk at man har bygget mellom-amerikas stoerste vannkraftverk rett ved vulkanen. Halve Costa Rica og store deler av Nicaragua faar elkraft derfra. Kommer ett nytt utbrudd vil altsaa store deler av mellom-amerika bli moerklagt.

Ett av 5 traer som overlevde utbruddet i 1968. Da var det landsbyer og beitesmarker hvor det naa er jungel:

Hvor det finnes vulkaner finnes det ogsa varme kilder. Disse (Baldi Hot Springs) var i luksusklassen. 25 pooler med varierende temperatur, matservering, wet-bar og det hele. Litt dyrt, men billig sammenlignet med Norge:

Alt som alt var det altsaa en herlig helg, og flott aa komme ut fra San Jose. Paa onsdag baerer det videre til Tarcoles paa stillehavskysten hvor jeg skal jobbe i nasjonalpark den kommende maaneden. Det skal bli spennende, men jeg er advart for varme og mygg i jungelen.

Ha det godt alle sammen!

Hei igjen.

Ett par dager siden jeg skrev i bloggen naa. Har egentlig ikke skjedd saa mye de siste dagene. Tenkte vi skulle dratt til den 3500 meter hoeye Volcan Irazu forrige helg, men bussen vi hadde faatt beskjed om skulle vaere der kom aldri. Men kommende helg blir det treklatring i jungelen sammen med Fridtjof, en fyr fra Fredrikstad jeg bor med) og eksilamerikaneren Don (som jeg til min fornoeyelse har funnet ut er en forkortelse for Donald :o)

Ellers er det harde dager paa spraakskolen her i Corridabat, rett utenfor San Jose. Vaeret har vaert flott de siste dagene, og Corridabat er en koselig drabantby med smaabysjarm. Det er fortsatt en uke foer jeg skal ned til Tarcoles ved Stillehavskysten og jobbe i nasjonalpark.

Men for de som er interessert saa har jeg hvertfall noen bilder her:

Foerst Teatro Nacional, som med faa unntak er den eneste severdigheten i San Jose. Aerverdig bygning fra kolonitiden:

Omtrent slik ser resten av San Jose ut. Dette er den peneste gaten:

Da er Corridabat mye triveligere. Mitt i byen ligger de to stoerste helligdommene: Kirken og fotballbanen:

Her er enda ett bilde fra Corridabat. Som dere kanskje ser ligger Corridabat og San Jose nede i en dal, men hoeye fjell rundt. Fridtjof n.t.v:

Ha det bra alle sammen.

Saa var jeg foran PCen igjen. Haaper det gaar bra med alle dere hjemme.

Har kommet meg litt ut av San Jose naa, etter ett par dager paa Hostel Pangea mitt i gryta. Masse kule folk paa herberget, som var ett skikkelig transit-sted for folk som reiser gjennom latin amerika. Han ene jeg delte rom med hadde rukket med 23 land paa litt over 7 maaneder (dvs. store deler av oest-asia, stillehavet og latin-amerika).

San Jose var en virkelig kaotisk by. Byen har visstnok blitt rasert av jordskjelv i flere omganger (sist i 1991), og det man har bygget opp er ikke mye penere enn ruinene. Derfor, men ogsaa fordi jeg ikke vil ta med kameraet i en by full av lommetyver, har jeg ingen bilder derfra. Soek paa Google hvis dere vil se hvordan det ser ut.

I gaar flyttet jeg ut til vertsfamilien min som bor i en drabantby utenfor San Jose. Familien bestaar av pensjonistene Sandra - som er viden kjent for sin mat - og Edvin (kallse Vin), Sandras mor, en pensjonert amerikansk roerlegger lei av Miami, en liten hund og en obskoen undulat. Sandra og Edvin tar imot masse folk paa reise, siden de syntes det ble tomt i huset nar barna flyttet ut. En ide for mor og far kanskje? Kommunikasjonen gaar sakte med sikkert fremover. Sandra snakker en smule engelsk, de andre ingenting. Don (amerikaneren) snakker ikke noe saerlig spansk, men er godt innsatt i hvordan ting fungerer her nede. Heldigvis gaar jeg og Fritjof (en annen norsk volunteer-arbeider) paa spraakskole hver dag, saa det gaar fremover.

Vaeret har vaert varierende. Regntiden er paa gang naa, saa det kommer kraftige byger paa ettermiddagen og nettene, men fint paa formidaggen. Det er varmt og fuktig, og naar San Jose dessuten ligger nesten 1500m over havet saa blir man som skandinav fort ganske sliten.

Men naa gidder jeg ikke aa skrive mer i kveld. Hasta luego!